Samfunnshelse
Interkommunal enhet for samfunnsmedisin for Kongsberg, Øvre Eiker, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg
Om samfunnshelse
Samfunnshelse er en interkommunal enhet som skal dekke samfunnsmedisinske oppgaver for medlemskommunene. Her kommunelegefunksjonen med miljørettet helsevern samlet. Kommunene er Kongsberg, Øvre Eiker, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. Kongsberg er vertskommune.
Kontakt oss
Du kan komme i kontakt med oss ved å ringe sentralbordet i kommunen du bor i eller sende en e-post til samfunnshelse@kongsberg.kommune.no
Besøksadresse
Hermann Foss gate 4. ved Knutepunktet/Kongsberg stasjon. Postadresse: Kongsberg kommune, Samfunnshelse, Postboks 115, 3602 Kongsberg
Leder for Samfunnshelse er kommuneoverlege Einar Braaten.
Hver kommune har sin kommuneoverlege som kontaktperson:
- Kongsberg: Ane Wigenstad Kvamme
- Øvre Eiker: Anne Aune
- Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal: Einar Braaten
Det er to rådgivere innen miljørettet helsevern som fordeler forskjellige oppgaver i kommunene:
- Inger Kristine Lorås
- Kjersti Werge-Olsen
Fagområder
Kommunelegefunksjonen er lovbestemt i Helse og omsorgstjenesteloven § 5.5 og Folkehelseloven §27. Vårt arbeidsområde er samfunnsmedisin i kommunene. Det omfatter følgende fagområder:
- Lokal helsemyndighet
- Medisinskfaglig rådgiver
- Forebyggende og helsefremmende arbeid
- Helseovervåking
- Planarbeid
- Samarbeid med helseforetak / stat
- Miljøretta helsevern
- Smittevern
- Helsemessig beredskap
- Kvalitetssikring og tilsyn
- Helhetlig evaluering og koordinering
- Sosialmedisinsk arbeid
Kommuneoverlegens fagområder
Smittevern
Helsemessig beredskap
Legevakt
Kongsberg interkommunale legeakt er lokalisert ved siden av Kongsbeg sykehus. Les mer om legevakta her
Miljørettet helsevern
Miljørettet helsevern er en lovpålagt tjeneste i henhold til Folkehelseloven (kap. 3). Tjenesten er organisert under Samfunnshelse enheten med to rådgivere. Hovedfokus er positive og negative faktorer i miljøet som kan ha innvirkning på befolkningens helse i kommunen. Vi gir råd, veiledning og uttalelser om helsemessige forhold overfor andre fagmyndigheter, virksomheter og befolkningen forøvrig. Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning er sentrale arbeidsoppgaver.
Viktigste fokusområder
Arbeidsmiljø for barn i skoler og barnehager:
Veiledning, tilsyn og godkjenning av skoler og barnehager etter barnas arbeidsmiljølov - Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Hygiene i lokaler:
Veiledning, tilsyn og godkjenning av lokaler hvor offentligheten har adgang: frisører og hudpleievirksomhet, campingplasser, svømmehall m.m.
Inneklima:
Tilsyn, veiledning og klagesaksbehandling i forhold til luft, støv, støy, belysning m.m.
Røykfrie innemiljøer:
Tilsyn og veiledning ved klager eller ordinære tilsynsrunder.
Støy og luftforurensning:
Råd, uttalelser og veiledning
Stråling:
Veiledning og tilsyn med solarier, radon m.m.
Vann:
Oversikt over badevannskvaliteten. Veiledning og tilsyn ved basseng/svømmehaller, badeanlegg, boblebad, badstuer.
Meldepliktige virksomheter:
Badeanlegg, boblebad og badstue
Campingplasser
Frisørsalonger
Hud-, fot- og håndpleievirksomheter
Solarier
Virksomhetsansvarlig skal sende melding til kommuneoverlegen før lokalene tas i bruk, eller dersom virksomheten ikke er meldt eller godkjent tidligere. Det må også sendes melding ved eierskifte, bytte av lokaler eller ved større ominnredninger. Meldeskjema finner du her. (skjema som legges ut)
Godkjenningspliktige virksomheter:
- Barnehager
- Skoler
- Hulltakingsvirksomheter
- Tatoveringsvirksomheter
Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet kan bare utøves i godkjente lokaler. Merk at f.eks. permanent make-up, microneedling og akkupunktur også regnes som hullpenetrering. Virksomhetsansvarlig skal sende søknad til kommuneoverlegen før lokalene tas i bruk, eller dersom virksomheten ikke er godkjent tidligere. Det må også sendes godkjenningssøknad ved eierskifte, flytting av lokalene eller ved gjennomføring av større ominnredninger. Søknadsskjema finner du her.
Barnehager og skoler
Skoler, barnehager og dagmammaer skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade.
Alle skoler, barnehager og dagmammaer skal være godkjente etter bestemmelsene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Godkjennings- og tilsynsmyndighet er delegert til kommuneoverlegen. Godkjenning gis på bakgrunn av de opplysninger og planer som forelå på tidspunktet for godkjenningen. Både planer om etablering/utvidelse/endring og de ferdige lokalene med skal godkjennes (trinn 1 og trinn 2 godkjenning). Skjema finner du her og her.
I søknaden skal barnehagen eller skolen dokumentere hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Dette betyr i praksis en redegjørelse i forhold til alle bestemmelsene i forskriften. Det må fremgå av søknaden hvor mange barn og ansatte virksomheten er beregnet for. Godkjenning er ikke i seg selv et kvalitetsstempel, den kan tilbakekalles dersom forskriftens krav ikke overholdes.
For barnehager finnes det mange ulike driftsformer. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når:
- virksomheten er regelmessig og
- tilbyr ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer og
- antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere.
Lovverk:
- Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Virksomheten plikter å gjøre seg kjent med forskriftens bestemmelser. Forskriften stiller en rekke krav, både når det gjelder trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold.
Internkontroll:
Forskriften stiller krav om internkontroll og etablering av internkontrollsystem. Forskriften pålegger den ansvarlige for virksomheten en plikt til å påse og dokumentere skriftlig at regelverket følges.
Utarbeidelse av prosedyrer eller skriftlige rutiner er spesielt viktig på områder der svikt i rutinene vil kunne ha negativ innvirkning på barnas helse, trivsel eller sikkerhet, eller der det på annen måte kan medføre brudd på forskriftens bestemmelser. Det er i tillegg viktig å kunne dokumentere hva og når forskjellige tiltak eller prosedyrer er gjennomført.
Ved avvik, dvs. svikt i rutiner eller ved brudd på forskriftens bestemmelser, skal dette håndteres etter egen utarbeidet avviksprosedyre. Hensikten med avviksprosedyren er å sikre at feil rettes og at problemer løses, og å hindre gjentagelse.
Det er også viktig å merke seg at rektor/styrer har plikt til å informere brukerne eller foresatte om forhold ved skolen/barnehagen som kan virke negativt på helsen. På samme måte har også rektor/styrer plikt til å gi opplysninger til tilsynsmyndigheten (kommuneoverlegen og eventuelt miljørettet helsevern) om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen. Slike opplysninger skal gis uoppfordret.
For hjelp og veiledning knyttet til internkontroll i barnehager og skoler, kontakt oss på mhv@kongsberg.kommune.no eller last ned vår veileder i internkontroll «Den lille IK-hjelperen»
Solarier
Lokaler som benyttes til solarium omfattes av Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. (med hjemmel i smittevernloven og i folkehelseloven). Forskriften har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer.
På vegne av kommuneoverlegen fører miljørettet helsevern tilsyn etter Forskrift om strålevern og bruk av stråling (Strålevernsforskriften). Forskriften har som formål å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet.
Samtlige solarier, enten de finnes som solstudioer, eller tilknyttet for eksempel treningssentre, frisørsalonger, hoteller, kiosker eller arbeidsplasser skal oppfylle forskriftenes krav. Virksomhetsansvarlig skal sende melding til kommunen ved kommuneoverlegen ved oppstart første gang. Det må også sendes melding ved eierskifte, bytte av lokalene eller ved større ominnredninger. Skjema finner du her.
Det er 18 års aldersgrense for å ta solarium i Norge. Det er ikke krav til betjening i solstudioene, men virksomheten må ha tilfredsstillende alderskontroll. Daglig leder for driften skal ha bestått en kunnskapsprøve og det skal være lett tilgjengelig informasjon om farene ved bruk av solarium. Lokalene skal være utformet og innredet rengjøringsvennlige. Det må finnes desinfeksjonsmidler og papirhåndkle til å desinfisere solsengene før og etter bruk.
For å sikre at forskriftene etterleves skal det etableres internkontrollsystem og drives internkontroll.
Denne bør inneholde beskrivelse av følgende rutiner for:
- Renhold og desinfeksjon
- Sjekke hvilke rør, lamper og rørkombinasjoner som er tillatt i hvert enkelt solarium og når disse skal byttes (oppdaterte oversikter finnes hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet)
- Rutiner for å sjekke at solingstidstabellen oppdateres ved skifte av rør og lamper, å sjekke at merking av sengene, oppslag om advarselstekst, verneregler og 18 års aldersgrense, samt bruksanvisning med anbefalte solingstider er lett tilgjengelig og lett synlig.
- Sikre at de ansatte bruker beskyttelsesbriller når de skal utføre oppgaver med et solarium med rør og lamper tent.
- Opplæring av nye ansatte slik at de er i stand til å informere om helserisiko, om vernereglene samt anbefale solingstid i forhold til kundens hudtype og hvilket solarium hen kan bruke.
- Påse at nødvendig informasjon om virksomheten er lett synlig dersom solariene ikke er betjent (navn og telefonnummer til eier/daglig ansvarlig), slik at kunden har noen å henvende seg til ved behov for informasjon eller hvis noe er galt.
- Avvikshåndtering og internrevisjon.
Utleieboliger
Det skal være helsemessig tilfredsstillende forhold i din utleiebolig. Både skal boligen være godkjent som oppholdsrom, ha tilfredsstillende inneklima og radonforholdene, tilfredsstille brannforskrifter med rømningsveier osv. Dette er regulert i en rekke lover og forskrifter, bl.a. forskrift om miljørettet helsevern, strålevernforskriften, plan- og bygningsloven m.m.
Miljørettet helsevern kan kontaktes dersom du har klage på inneklima, radon, støyforhold i din bolig, har forsøkt å løse saken med utleier, men ikke kommer noen løsning i saken.
Radon
Om radon
Radon er en radioaktiv edelgass uten farge, lukt eller smak. Radon dannes kontinuerlig fra uran. Uran finnes naturlig, men i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Radongass har liten evne til å binde seg til faste stoffer, og kan derfor komme ut i luften vi puster. De høyeste radonkonsentrasjonene i boliger finner vi i områder der det er forekomster av alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter og løsmasser.
Farer ved for høyt radonnivå
Radon er den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft, etter røyking. Det er derfor viktig å forebygge konsentrasjonen av radon i inneluften. Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. For mer om radon, grenseverdier, målemetoder og tiltak, les på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets (DSA) sider: https://www.dsa.no/radon
I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Utleiere har ansvar for å måle radon og dokumentere dette overfor leieboer. DSA har utarbeidet egne måleprosedyrer.
Legionella, kjøletårn og luftskrubbere
Virksomheter og eiendommer med innretninger som direkte eller indirekte kan spre Legionella via aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs omfattes av Forskrift om miljørettet helsevern, Kap. 3a. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol.
Om legionella
Legionella finnes i vann og er utbredt i naturen. Innretninger som gir betingelser for oppvekst av Legionella og som sprer aerosol til omgivelsene, innebærer risiko for legionellasmitte. Slike innretninger kan være kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, boblebad, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener, samt prosessvann fra industrianlegg hvor vannet etter det er sluppet ut, kan omdannes til aerosoler.
Forebyggende tiltak
Innretningene skal etterses regelmessig, og det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella.
Varmtvannstemperaturen bør være minst 70 °C fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 60 °C på tappepunktet etter ett minutt i private og offentlige bygg
Identifisering og fjerning av ”lommer” (avblendede ledninger, deadends) i varmtvannssystemet hvor vannet i perioder har temperatur mellom 20 og 55 °C. Lommer i systemet kan øke dannelsen av biofilm som legionellabakterier kan vokse i.
Varmedesinfisering/gjennomspyling på 70°C i minimum 5 minutter og/eller desinfisering av dusjhoder og slanger må gjennomføres jevnlig. Ny gjennomspyling etter hver periode anlegget har stått ubrukt over 2 uker.
Varslings og ettersynsplikt
Virksomhetsansvarlig for innretningen har ansvar for å gjøre seg kjent med lovverket, at dette etterleves, og at følgende utføres:
Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere skal melde til kommunen ved første gangs oppstart, ved vesentlige utvidelser eller endringer. Skjema finner du her.
Innretningene skal etterses regelmessig, og det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella.
Prøvetaking
For kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking, med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme.
Ved mistanke om forekomst av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som direkte eller indirekte kan ha forårsaket smitten. Slike prøver skal tas forut for rengjøring og desinfeksjon.
Internkontroll
Det skal utføres internkontroll og etableres internkontrollsystem for å sikre systematisk oppfølging av innretningen.
Dyrehold og skadedyr
Dyrehold må ivaretas på en slik måte at det ikke er til sjenanse for naboer og omgivelsene. Eier må påse at støy, lukt og eventuell avrenning ivaretas på tilfredsstillende måter.
Skadedyr kan forårsake sykdommer eller helseproblemer hos mennesker via bitt, ved forurensning av matvarer, drikkevann eller ved forurenset badevann. Skadedyr kan også gi helseplager i form av allergiske reaksjoner. I tillegg kan skadedyr på forskjellige måter forårsake materielle skader. Med skadedyr forstås insekter, fugler, pattedyr og andre levende organismer som kan overføre smittsomme sykdommer eller forårsake andre sykdommer eller helseproblemer hos mennesker, eller som gjør materiell skade og dermed utløser bekjempelsestiltak.
Det er eier eller bruker av bygning, innretning eller annet, som er ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, evt. oppdage, eller utrydde forekomst av skadedyr i henhold til forskrift om skadedyrsbekjempelse.
Alle har en plikt til å bidra til å begrense forekomsten av skadedyr. Skadedyr som rotter kan for eksempel tiltrekkes av fuglemating. Vi anbefaler derfor innbyggere å begrense mengden fuglemating både på egen eiendom og på offentlig plass. Kommunen kan pålegge den ansvarlige å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge eller utrydde skadedyr hvis forekomst av skadedyr tilsier dette. Dersom ikke pålegget følges, kan kommunen gjennomføre tiltak for den ansvarliges regning.
Friluftsbad og badeplasser
I Norge er risikoen for å bli syk ved bading normalt liten. En del områder mottar imidlertid lokaliserte eller diffuse utslipp av avløpsvann fra omliggende bebyggelse, industri eller jordbruk, noe som kan føre til overføring av smittsomme sykdommer og fremkalling av allergiske reaksjoner. Etter folkehelselovens bestemmelser har lokal helsemyndighet tilsynsansvaret når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad.
Kommunene tar hver sommer badevannsprøver fra de tilrettelagte badeplassene. Prøvesvarene kan finnes på den enkelte kommunes hjemmeside/facebookside. Resultatene blir vurdert i henhold til Vannkvalitetsnormer for friluftsbad.
Badeanlegg
Alle bassengbad, badeanlegg, boblebad og badstuer som er tilgjengelige for allmennheten omfattes av Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstue m.v. Dette gjelder også basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt og lignende.
Badeanlegg skal ha tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt utformes og driftes slik at ulykker forebygges. Virksomheten skal gjøre seg kjent med forskriftenes bestemmelser og påse at disse etterleves. For å unngå overføring av smittsomme sykdommer, er det viktig at anleggene driftes på en god måte og at det daglige renholdet er hygienisk tilfredsstillende.
Før badeanlegg tas i bruk eller ved endringer i driften, skal eier av anlegget legge frem melding til kommunen. Meldingen skal inneholde vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet for brukerne. Skjema finner du her.
Eier/driver har opplysningsplikt til tilsynsmyndigheten om uforutsette forhold ved virksomheten som kan medføre helsemessig risiko.
Det skal etableres internkontrollsystem og utføres internkontroll for å sikre systematisk oppfølging og drift av badeanlegget. Internkontrollsystemet skal beskrive rutiner for drift og vedlikehold, løpende dokumentasjon av arbeidet, resultater av vannprøver, samt system for avvikshåndtering.
Ved avvik, dvs. svikt i rutiner eller ved brudd på forskriftens bestemmelser, skal dette håndteres etter utarbeidet avviksprosedyre. Hensikten med avviksprosedyren er å sikre at feil rettes og at problemer løses, og hindre gjentagelse.
|
Vedlegg |
|
|
1 |
|