Kronene i Håvet er nærmest blitt et symbol for bergstaden Kongsberg.

Kronene er først og fremst minner om de evige øyeblikk da bergalmuen fikk besøk av de kongelige, en opplevelse som stod i sterk kontrast til det livet som ellers utspant seg på Kongsberg.
Skikken med å hogge inn monogrammer begynte med Frederik IV i 1704. Da ble monogrammer for tidligere besøk også hogd inn. Her følger en kronologisk oversikt over de forskjellige monogrammene (for ordens skyld - bildene på denne siden er fargelagt):

Christian IV 26. april 1624

Etter sølvfunnet i Sandsvær, som er tidfestet til juli 1623, gikk det ikke lang tid før ryktene nådde kongen i København. Kong Christian IV var en handlingens mann som umiddelbart satte igang med å kartlegge funnet. Han hadde noen personer med kunnskap om bergverksdrift til disposisjon i Norge, da det var litt gruvedrift i Eiker og ved Labro.
Utover vinteren 1624 ble det ansatt egen berghauptmann og man dro til Hartz i Tyskland for å hyre dyktige og erfarne gruvearbeidere som kunne ta tjeneste i Norge.
Ryktene hadde nok fortalt om store verdier, for kongen arrangerte en egen takkegudstjeneste for sølvfunnet.

Kongen ønsket selv å se sølvforekomstene i Sandsvær for derigjennom å kunne bestemme den videre framdrift.
Så fort den verste vinteren var over i 1624, gikk han ombord i sitt skip og seilte til Norge, en seilas som tok 2 dager fra Kronborg til Drammen.
Fra Drammen gikk reisen videre til hest, man kan tenke seg at det var så som så å komme fram midt i vårløsningen.

Kongen kom fram til Lågen litt ovenfor fossen ( Nybrufossen ) og ble ferjet over elva av en nytilsatt ferjemann. "Kongen ilte over hauger og smådaler op til høiden" er det fortalt om det som videre skjedde, "for å se utover dalen, hvor vidunderet var opdaget".
På det tidspunkt var det startet arbeid i fire gruver; Kongens gruve, Prinsens gruve, Hertug Frederiks gruve og Hertug Ulrichs gruve. Det var vel ikke så mye de hadde kommet igang med, men forventingene var svært høye.
I forbindelse med denne utflukten stanset det kongelige følget ved Korset, der det var en stor, flat stein hvor de spiste frokost. Her er det senere satt opp en minnestøtte og steinen vil for alltid hete Frokoststeinen.

Etter at besøket var avsluttet og kongen hadde reist til Akershus, ble det den 2. mai utstedt et kongebrev som bestemte de videre aksjoner for å få fortgang i gruvedriften og etablere Konningsberg som gruveby.

Kong Christian IV foretok mange reiser til Norge i sin regjeringstid, og vi vet at han besøkte Kongsberg en gang senere, det skjedde 2. - 3. juni 1635. Det ryktes at han var her en gang senere også, men det er mer usikkert.

Frederik III 4. - 5. september 1648

Kort tid etter at Frederik III var innsatt som konge av Danmark/Norge reiste han sammen med dronning Sophie Amalie og følge på besøk til Norge.
Etter å ha blitt hyllet på Akershus reiste følget videre til Kongsberg, hvor de kom 4. september.
Dagen etter var det utflukt til Berget, det vil si Underberget gruvefelt. Kongen og hans følge besøkte Hertug Ulrichs gruve, der det akkurat var bygd ferdig en vannkunst for å pumpe vann ut av gruva.
Deretter ble Smeltehytta og Pukkverket besøkt.

Om kvelden var det kongelige følget gjester hos Daniel Barth, hvor det ble holdt taffel. Bønder fra distriktet, 96 fra Sandsvær og 38 fra Numedal, hadde fått pålegg om å skaffe de nødvendige matvarer. I tillegg var det fraktet drikkevarer og godterier fra Danmark.
Det var ikke lite som skulle til, jeg siterer fra bergskriveren: "4 Stkr. Ungt Qvæg, 47 Faar, 27 Lam, 88 Høns, 5 Par Kyllinger, 2 Giæs, 1200 Æg, 10 pd. Smør og 6 1/2 Læs Høe", det siste var nok for for hestene. Av drikkevarer ble det fortært "4 Ahmer Rhinskviin, 3 Oxehoveder Fransk Viin, 1 Anker AlicantViin og 14 Tdr. Rostokker-Øl" 1)
Til taffelet underholdt byens bergmusikanter.

Under kongens besøk på Kongsberg ble det lagt fram flere klager fra byens befolkning. Det gjaldt blant annet nedsatt lønn i gruva, mangel på korn og høye matvarepriser.

1) 1 anker = 38,6 liter. 1 ahme = 4 anker = 154,4 liter. 1 tønne = 131,39 liter.

Christian V 10. - 11. juni 1685

Kong Christian V var på reise i Norge og kom til Kongsberg ved middagstider den 10. juni 1685. I fjellet er det hogd inn året 1673, men det er ikke kjent at kongen var her da.
Et høydepunkt under besøket var at kongen gikk ned i Juels gruve, 75 m under dagen. Denne dristige begivenhet skapte stor oppsikt og den danske salmedikteren Thomas Kingo skrev et dikt som beskriver kongens bragd:

"Hvo var det som saa kiek og modig torde stige 
Fra den bestraaled Dag ned i dit mørke Riige? 
Hvor natten Hersker er og Christne 
Folk de gaae som Puslinger omkring udi de mørke Vraae?  

Var det kong Christian den Femte, Nordens Ære? 
Var det vor Sool, som saa formørket vilde være, 
Og lege Blindebuk med all vor Glæde saa. 
Fordølge sig og face en Bierge-Hette paa? 

Behjertede Monarch, jeg krymper meg og gruer, 
Det iisner i mit Blod, naar jeg i Sindet skuer, 
Hvor du dig voved ned udi den Afgrunds Dal 
Og blev omsværted af den skummel Bierge-Sall." 

Frederik IV 12. - 14. juni 1704

Under sitt besøk på Kongsberg ble kongen kjørt opp til Segen Gottes gruve, der en bergmann ble senket 150 m ned i gruva med en fakkel i hånd. Kongen skulle forsøke det samme i en annen, grunnere gruve, men betenkte seg.
Kong Frederik IV besøkte Kongsberg en gang senere, i juli 1719, sammen med sin sønn kronprins Christian.

Christian VI og dronning Sofie Magdalene 27. juni - 1. juli 1733

Kongen med sitt følge, alt i alt 188 personer, foretok denne våren en stor rundreise i Sør - Norge.
I Kongsberg var det stor mottagelse. Kirkeklokkene ringte for å varsle byens befolkning om besøket. Da det kongelige følget passerte bomstua ved Gamleveien ble det avfyrt salutt med 27 skudd. Fra Nybrua og opp til Kirketorget stod det på begge sider av gata bergarbeidere kledd i bergmannshabitt og med bergmannsstaver (hackler). I hånden hadde de tente gruvelamper.
I det kongen og dronningen kom fram til sitt losji i nordenden av Kirketorget, ble det igjen avfyrt salutt med 27 skudd og det var parade av bergarbeidere.

Under besøket var det utflukt til en nyoppdaget gruve, som ble gitt navnet Kronprins Fredriks gruve. Kongen hogg sin egen sølvstuff fra gruven, blir det fortalt, og følgende inskripsjon ble hogd inn i fjellet: "Det HøyKongl. Herskab Haver Den 29. Juni Ao. 1733 Selv Allernaadigst Befaret denne Grube og Givet Same Det Navn Cronprintz Fridrich."
Dagen etter dro dronningen sammen med kongen tilbake til den samme gruva. Hun gikk ut av sin karjol og bort til fjellet, der hun hogg sin egen sølvstuff, slik kongen hadde gjort dagen før.

Da det kongelige følget reiste fra byen den 1. juli var det igjen parade av bergmenn og salutt.

Frederik V - 1749?

Det finnes ingen beretninger om at kong Frederik V virkelig var på Kongsberg. Han holdt seg inne på Akershus slott store deler av sommeren 1749, angivelig på grunn av dårlig vær. En annen forklaring går ut på at kongen sjelden var såpass edru at han kunne dra ut på reise.

Oscar I 13. - 15. september 1845

Lyshavet som møtte kongen da han kom ned bombakkene gjorde et sterkt inntrykk. Brannkorpset, Våpenfabrikkens ansatte og gruvearbeidere stod med tente fakler i den mørke høstkvelden.

Oscar II 31. mars 1890

Ved kronene står årstallet 1879. Dette året var kongen på elgjakt i Telemark og passerte såvidt innenfor bygrensen til Kongsberg. Hans offisielle besøk på Kongsberg var i 1890. Han kom til Kongsberg med tog og ble vist rundt på Mynta og Våpenfabrikken.
Ikke alle var like begeistret for besøket. I Kongsberg Blad står det at "Kongsbergs befolkning skal stilles ansigt til ansigt med aristokratiets fremste representant". "Og saa skal vi naturligvis i vor by faa se en gjentagelse av dette vemmelige spyttslikkeri med æresporte og naadebesprengte taler og mere af den slags".

Haakon VII 24. august 1908

En helt annen mottagelse fikk kong Haakon da han kom til byen. Da var det pyntet med granbargirlandere og flagg over hele byen.
Kongen ble vist rundt i kirken og på Mynta, der myntgravør Throndsen hadde lagd en minnemedalje i anledning besøket.
Deretter var det omvisning i Smeltehyttas samling av sølvstuffer før turen gikk videre til Våpenfabrikken.
Under besøket på Kongsberg var kongen også i Saggrenda, der han ble kjørt med dressin inn i Kongens gruve.

Olav V 17. juni 1962

Kong Olav besøkte byen i anledning 200 års jubileet for Kongsberg kirke. Monogrammet som ble avduket var hugget av brødrene Petter og Bjørn Braathen, sønner av Peder Braathen, som hadde hugget monogrammet til kong Haakon VII.

Harald V 6. september 1995

Kong Harald besøkte Kongsberg i forbindelse med en overrekkelse av fanen til Telemark bataljon. Første stopp under besøket var derfor Heistadmoen, deretter Håvet med avduking av kongens monogram. Fra Håvet gikk turen til Mynta før dagen ble avsluttet med besøk på Rådhuset.
Barna i alle byens barnehager og mange andre hadde pyntet seg og stod langs ruten da kongen var i byen. Selv om besøket på alle måter var vellykket, syntes mange av de små at de hadde fått sett lite av kongen der han kjørte forbi.

Kong Harald besøkte byen i forbindelse med ski-NM i januar 2006. På turen tilbake fra Heistadmoen var kongen innom Haspa kafe, som drives av Solveig Hotvedt og Eva Snersrud. Bakgrunnen for besøket var et tips til kongehuset fra en av kafeens stamgjester, som syntes driverne fortjente en kongelig påskjønnelse.

Her hvor vildsom ørk har været...

Under alle monogrammene i Håvet står denne inskripsjonen:

HER HVOR VILDSOM ØRK HAR VÆRET,
OG SIG GRUMME DYR HAR NÆRET
NU ET GUDS SKAT-KAMMER FINDES
HVOR DEN ÆDLE SØLV-ERTZ VINDES.
NORGE DERVED STAAR I BLOMSTER
KONGEN OGSAA HAR INDKOMSTER
SEX (FIRE) KONGER HAR ERFARET
HVAD FOR SKAT HER ER BEVARET.

Kilder: Bergstaden 122, Informasjonsskilt,