Furuveien er gitt navn fra det treslag som nest etter gran er mest utbredt i Norge.

Furua kom til Norge for 8 - 9000 år siden, som den første innvandreren etter bjørka. Furu er utbredt over nesten hele Europa og Nord-Asia.

Furu vokser over hele landet med unntak av ytre Troms og deler av Finnmark.
Verdens nordligste forekomst av furu finner vi i Børselvdalen i Finnmark.

Furu blir normalt 300 - 500 år, men det finnes furutrær opp til 800 år gamle.

Furua vokser gjerne på sandmoer og dårlig mark. Den har et rotsystem som går 3 - 4 m ned i bakken, dette gjør at treet står sterkt mot vind.
Når furua blir ca 40 år dannes det kjerneved, malme, innerst i stammen. Malmen er rødbrun og har høyt innhold av harpiks og kvae. Når denne kjerneveden dør blir malmen til tyri.

Av tyri kan det framstilles tjære gjennom en destillasjonsprosess ( tjærebrenning ). Tjære har vært kjent og brukt i uminnelige tider som legemiddel. Det finnes ennå dem som har fått tjære til hjelp mot tannverk.
Furunålene har stort innhold av C-vitaminer, åtte ganger mer enn appelsin.

Trevirke av furu har hatt og har en sentral plass. Det er brukt i stavkirker, båtbygging, møbler, stolper og flaggstenger.
I trange tider ble den lyse underbarken brukt i barkebrød.
Kongler og bark har blitt brukt i barns lek gjennom alle tider.

Kilder: Norsk Hagetidend 3/1999