Gaten fikk sitt navn i 1978.

Erik Brofoss ble født i 1906. Faren var fløtningsformann.

I skoledagene var Erik ivrig med bøkene, ja, så ivrig at faren uttrykte bekymring for hva det skulle bli av sønnen som bare ville sitte inne og lese.

Erik hadde stort talent for løping og ble aktiv innen friidrett. Han har (fortsatt?) klubbrekorden i KIF med 10.8 på 100 m.

Erik Brofoss utdannet seg til sosialøkonom og ble politiker for Arbeiderpartiet. Han var tilknyttet London- regjeringen fra 1942 og ble finansminister etter krigen, fra 1945 - 1947. Han var statsråd for Handelsdepartementet fra 1947 - 1954, et departement han selv foreslo opprettet. Han var formann i Norges Banks direksjon fra 1954 til 1970 og direktør for det internasjonale valutafond IMF fra 1970 til 1973.

Brofoss bidrog avgjørende til at moderne sosialøkonomisk tankegang ble brukt ved utformingen av Arbeiderpartiets etterkrigspolitikk.

Han døde i 1979.

Det går historier om Erik Brofoss, her er en av dem:

Han reiste på toget, hadde funnet en ledig kupe for ikke-røykere og satt som vanlig med noe arbeid. Inn i kupeen kom en litt bråkjekk kar som tok opp pipa og tente på. Innhyllet i røykskodda tillot Brofoss seg å peke på skiltet om røyking forbudt, og fortalte at det var derfor han hadde valgt den kupeen. Det hjalp ikke.
Brofoss kom da på at han skulle vise fram visittkortet sitt der det sto "Erik Brofoss, statsråd".
Den piperøykende så på kortet, snappet det til seg og røykte videre uten å svare.
Litt etter kom konduktøren, stakk hodet inn og sa at det ikke var lov å røyke der. Før noen rakk å si noe som helst, tok fyren med snadda fram visittkortet han nettopp hadde puttet i lomma og viste det fram. Konduktøren gjorde honnør og gikk videre.
Men da fant statsråd Brofoss seg en annen kupe.

Kilder: BoB 92, Leksikon, KOM 78, LL88, LL89