Eilert Sundt ble født i Farsund i 1817.

Han var prest, cand.theol. i 1846, men kom til å gjøre sin største innsats som folkelivsgransker.

Sundt arbeidet som lærer ved Christiania Tukthus og kom der i kontakt med omstreiferne, fantene. Han fattet spesiell interesse for disse menneskene og begynte å studere deres språk og skikker, utbredelse og familieforhold, med tanke på å få dem bosatt og integrert i det norske samfunnet.

Dette arbeidet sammen med et statsstipend førte Sundt videre til studium av norsk folkeliv i sin alminnelighet, først og fremst de såkalte "lavere klasser", f.eks. den fattige bybefolkningen i Oslo og befolkningen på landet i Norge. Han studerte og skrev bøker om arbeiderstrøk i Oslo, om byggeskikk på landet, om folks forhold til renslighet, om sedelighetstilstanden blant folk osv.

En rekke studier av befolkningsforhold (demografi) ga ham et navn også utenfor Norges grenser. Han skrev bøker om giftermål og dødelighet. Her anvendte han massedata og statistikk, og ble banebryter også på dette feltet. Han er en av de få nordmennene som har fått oppkalt en "lov" etter seg. Eilert Sundts lov om bølgebevegelser i befolkningsveksten er kjent av samfunnsforskere verden over. Han kombinerte samfunnsforskning med praktisk folkeopplysningsarbeid. På dette feltet regnes han som Henrik Wergelands arvtaker. Han var en venn av Wergeland og holdt talen for studentene ved Wergelands begravelse.
Som redaktør av det populære tidsskriftet Folkevennen 1857-66, skrev han om lag en tredel av stoffet, ca. 1400 sider.
I 1864 fikk han stiftet Kristiania Arbeidersamfunn, som fremdeles eksisterer, og som hvert år deler ut Eilert Sundt - stipend.
Det var i "Folkevennen" Sundt trykte sine kjente og velskrevne artikler om båtbyggertradisjonen og det rike fiskeriet som utviklet seg på Lista. Han var opptatt av kystkvinnens spesielle situasjon i arbeidslivet. Han er i dag et kjent navn for alle som er opptatt av å bevare kystkulturen.

Ved sin store litterære produksjon, kom Sundt til å få stor betydning også for språkhistorie. Han hentet fram i lyset ord og vendinger som folk brukte i sitt daglige arbeid på land og sjø, anvendte dem i sine arbeider og kom slik til å berike det norske ordforrådet. Eilert Sundt kan plasseres i nasjonalromantikken, da han trakk fram det særnorske ved folkelivet. Men han var også en forløper for realismen i litteraturen, da han som vitenskapsmann satte lyset på folks kår i Norge slik de virkelig var i 50- og 60 årene.

Fra 1870 var Sundt sogneprest på Eidsvoll og han døde der i 1875.

I tillegg til gatenavn i Kongsberg finnes det flere minnesmerker etter Eilert Sundt. I Oslo, på Olaf Ryes plass står Mathias Skeibroks kjente byste av Eilert Sundt. Oslo har også oppkalt en gate etter han. I Farsund er en skole gitt navn etter han.

Kilder: Eilert Sundt videregående skole, artikkel, Leksikon