Camilla Wergeland, søster av Henrik, ble født i Kristiansand 1813.

Hun vokste opp på Eidsvoll, i et livlig hjem sammen med en stor søskenflokk, der Henrik var eldst. Hun forteller om oppveksten i boka "I de lange nætter" som kom i 1862.

Camilla reiste som ung dame til Christiania og ble der svært forelsket i Johan Welhaven. Dette ble svært vanskelig for henne, da det var et bittert motsetningsforhold mellom broren Henrik og Welhaven. Forholdet tok etterhvert slutt, noe hun tok svært tungt.

Camilla giftet seg i 1841 med Peter Jonas Collett. De fikk 4 barn sammen, men ektemannen døde tidlig, i 1851, så Camilla fikk ansvaret for 4 små barn alene.

Det var på den tiden ingen tradisjon for at kvinner skulle bli forfattere, men ektemannen til Camilla oppmuntret henne til å skrive, og hun ga ut sitt første forfatterskap i 1842, da som føljetongen "Nogle Strikketøisbetrakninger" i avisen Den Constitutionelle.
I 1854 gav hun ut så to-bindsromanen "Amtmandens Døtre".

Denne romanen alene har gitt henne en plass i litteraturhistorien. Den er usedvanlig på flere punkter. For det første var det uvanlig at en kvinne var forfatter (derfor ble romanen utgitt anonymt). I tillegg skrev hun Norges første tendensroman med denne boken, det vil si en roman som tar opp sosiale problemer i samtiden. Og ikke minst tok hun opp et så kontroversielt tema som kvinnesak! Boken er et kraftig oppgjør med oppdragelsen av unge piker i de dannede klasser og er et forsvar for kvinnens rett til selv å velge ektefelle, noe som var uvanlig i Norge den gangen.
Hennes engasjement som kvinnesaksforkjemper er hennes kanskje viktigste bidrag til historien. Hun har på grunn av sitt arbeid fortsatt en posisjon som symbol og foregangsperson i kvinnesaken i dag.

Hun døde i 1895. Norsk Kvinnesaksforening bekostet en statue av Camilla Collett, lagd av Gustav Vigeland, som ble avduket i Slottsparken i Oslo i 1911.

Kilder: NLH, Leksikon