I likhet med nabogaten Sølvposten har denne gaten sitt navn fra den delen av samfunnslivet som går på å bringe informasjon ut til folk.

Ordningen med budstikke går helt tilbake til Magnus Lagabøter og hans landslov fra 1274. Der ble det lovfestet at det en gang i uken skulle gå et bud fra gård til gård rundt om i bygdene. Folk flest kunne ikke lese og skrive, derfor måtte meldingene overbringes muntlig.
Budbringeren var utstyrt med et merke som beviste hans funksjon, en budstikke.

Den som bar budstikka hadde krav på å bli trodd, og den som mottok budstikka hadde plikt til å bringe den videre.
Selve budstikka var ofte en holk med en jernspiss i enden. I holken kunne det legges skriftlige meldinger, og med spissen kunne budstikka settes fast i veggen.

Kilder: Oss mennesker imellom, postens magasin nr 2, 2002