Det ville vært rart om det ikke var en bøssemakervei på Kongsberg, i en by der det har blitt produsert så mange geværer.

Gaten er oppkalt etter korpsbøssemaker Erik Jørgensen ( 1848 - 96 ), som var børsemaker ved KV, der han ble ansatt i 1882.
Erik Jørgensen ble født i Asker og vokste opp på gården Solstad.

På våpenfabrikken samarbeidet Jørgensen nært med Ole Herman Johannes Krag, som var direktør ved fabrikken fra 1880 til 1895.
Krag har fått sin egen gate i Kongsberg; Krags gate.

I 1888 kunne de vise fram en prototyp på et nytt magasingevær som etterhvert skulle vise seg å være noe helt revolusjonerende på våpenproduksjonens område, det såkalte Krag-Jørgensengeværet.

Geværet veide 4 kg og hadde et magasin på 5 skudd som kunne etterfylles uten at geværet måtte lades på nytt.

I 1889 ble Krag-Jørgensengeværet antatt som armegevær til den danske hær. I 1892 kom det store gjennombruddet da geværet ble håndvåpen i den amerikanske hæren.
Norge hadde tatt i bruk det såkalte Jarmann-geværet som sitt våpen fra 1884. Det tok derfor tid før Krag-Jørgensengeværet ble antatt som våpen, det skjedde først i 1894.

Den kommersielle suksess som Våpenfabrikken fikk med dette våpenet betydde et vendepunkt for bedriften. Det fulgte en ekspansiv periode med økt bemanning og utbygging av fabrikkens lokaler.

Markedsmessig fikk man også hjelp av den spente situasjonen som oppsto mellom Norge og Sverige i årene fram mot 1905. Muligheten for krig førte til økt etterspørsel etter våpen. Krag-Jørgensengeværet var i bruk i det norske forsvaret helt fram til den andre verdenskrigen.

Her på Kongsberg var Jørgensen eier av Berghauptmanngården. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden.

Jeg har også fått en annen forklaring på hvorfor gata heter Bøssemakerveien, nemlig at huset i Bøssemakerveien 2 ble bygd til bøssemaker Svindal og hans frue.
Hans gamle hus ble revet da gata ble bygd. Før gikk det bare en sti bort til KV ved siden av togsporet. Svindal hadde også et bøssemakeri i kjelleren.

Kilder: Auerdahl, Helleberg, Siv Wæhle