Lengst ute på Kapermoen, akkurat der Gamlegrendåsen reiser seg, ligger denne veien.

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble født i Kvikne 8. desember 1832.

Han var av bondeslekt, men faren var prest.

I 1837 flyttet familien til Nesset i Romsdal, der Bjørnstjerne gikk på skole i Molde fra 1844 til 1849. Han ble svært tidlig samfunnsengasjert, og bare 16 år gammel gav han ut sin første artikkel, "Frihedens tale", til Moldenserne.

Bjørnstjerne Bjørnson begynte ved Heltbergs "studentfabrikk" i Christiania i 1850 og tok artium der i 1854.
Bjørnson var en utadvendt og fremadstormende ung mann, som deltok livlig i samfunns- og kulturdebatten. Han skrev teater- og litteraturkritikker i avisene, og forsøkte seg tidlig som dramatiker. Fra 1856-57 redigerte han Illustrert Folkeblad, der hans første bondefortellinger ble trykket.

I 1857 ble han ansatt som kunstnerisk leder for teateret i Bergen samtidig som han skrev mye. Han utviklet seg til å bli en av landets store personligheter. I 1857 skrev han også første utkast til nasjonalsangen vår, "Ja, vi elsker dette landet".

Bjørnstjerne giftet seg med Karoline Reimers, de fikk sønnen Bjørn i 1859.

Han hadde et kort opphold tilbake i hovedstaden før han dro på en lang utenlandsreise til Frankrike, Tyskland og, ikke minst, Italia. I Roma skrev han noen av sine største verk.

Han fikk dikterlønn av Stortinget fra 1863.

Fra 1865-67 var han sjef for Christiania teater.

Fra den nasjonalromantiske begynnelse ble Bjørnson etterhvert mer samfunnsengasjert i sin diktning. I 1877 holdt han et berømt foredrag om "at være i Sandhed", og sluttet seg mot slutten av 1870-årene til Georg Brandes synspunkter. Han ble stadig mer politisk radikal, og meldte seg også ut av kirken. Men skuespillene han skrev mot slutten har fred, harmoni og rettferdighet som underliggende temaer.
Hans navn ble verdenskjent gjennom et stort engasjement for de små nasjoners rettigheter. I sitt liv var han en "åndshøvding", og en av Norges beste talere og foredragsholdere noensinne.
Bjørnson var plaget av sykdom mot slutten av sitt liv og døde i 1910.

Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.
Hvis vi skal nevne kjente bøker av Bjørnstjerne Bjørnson kommer vi ikke utenom Synnøve Solbakken, Arne, En glad gutt og Faderen (novelle).

Kilder: NLH, Leksikon